JULEN 2009

Hei og riktig God Jul til alle.

Hurra endelig jul igjen og julaften betyr pakker!!! Håpet jeg skulle få mange pakker i år som i fjor. Nå har jeg gått og sett på de pakkene som har ligget under juletreet, lenge og hver gang jeg har luktet litt på dem har jeg fått streng beskjed om å holde meg unna. Skulle neste tro at ingen var til meg:-(

Men så kom da den store timen hvor endelig pakkene skulle deles ut. Noen til meg, noen til meg???

Denne var ikke til meg, men jeg er flink til å hjelpe til å pakke opp. Kanskje det alikevel er noe inni som jeg kan bruke?

Når kommer så min pakke???

Endelig en pakke til meg også og akkurat sånn leke jeg liker best. Myk og god med masse pipelyd:-)

Ønsker alle en fortsatt fin og hvit Jul:-)

RESYMÈ FRA SOMMER TIL NÅ

Nå er det lenge siden vi har blooget på denne siden. Etter sommerferien har tiden gått opp røyk. Skulle nesten tro at jeg ikke eksisterte lenger, men jo da jeg er her fortsatt:-)

Etter fjellturen tilbrakte jeg resten av ferien hjemme. Matmor hadde lagt opp til en aktiv løpe ferie, hvor hun og jeg skulle ha en "kjernetid". Jo da de første gangene var det jo artig, men etterhvert ble det gørr kjedelig! Jeg gadd fort ikke å løpe med henne, hun løper for sakte. Å løpe det betyr max fart fra start til stopp. Så det endte med at jeg slapp å være med og hun tok heller naboens hund med på tur:-).

Jeg fikk mine løpeturer alikevel, vi var ofte ute på Tjøme i sommer hvor jag fikk leke med min gode venn Timmi. Og da storkoser vi oss der vi springer over store sletter, mens mine og Kitty rusler sammen og prater og koser seg.

Ellers har vi stort sett gjennom hele året hatt vår søndagstur i Larvik's store skoger. Å få løpe fritt rundt i skogen i mange timer er en Whippet gutt som meg verdig. Jeg har vært vandt til å være mye ute i skogen siden jeg var liten gutt. Jeg bar blitt flinkere til ikke å ta så lange turer alene nå som jeg har blitt eldre og vet at mine synes dette er mer beroligende. Men alikevel hender det at jeg bare må sette inn spurt giret og da kommer jeg ganske fort langt unna dem, men slapp av jeg kommer alltid tilbake

Vi møter ikke så mange mennesker eller hunder når vi er ute å går i skogen, men det hender jo. Mennesker er jeg ikke så interesert i hilse på, men hunder det er jo max. Alikevel så springer jeg ikke rett bort til dem for jeg har erfart at ikke alle er så hyggelige å hilse på. Noen er så grinete og knurrer og bjeffer og da bare går jeg forbi. Orker rett og slett ikke bråk, jeg!

En annen ting som er så fint med å være ute i skogen er at det alltid er friskt vann å få, men da må Terje hjelpe meg. Jeg er ikke så glad i å bli våt på labbene.

Ellers har jeg vært på hundekurs i høst. Det ble en guffen og kald opplevelse. Skjønner ikke helt hva jeg hadde der å gjøre, men Mona mente at jeg måtte bli litt flinkere til å høre? Uansett 10 kurskvelder hvor av mins 7 av dem bestod av regn var ikke særlig morsomt. Jeg beviste at jo jeg kan høre for kurslederen gav seg ende over når en Whippet villig la seg ned på gresset i øsende regnvær. Det hadde han aldri trodd at jeg kom til å gjøre. Jeg er spesiell og jeg vet det:-) Det er litt gøy å gå på kurs da, må innrømme det, men ikke på høsten! Det tror jeg også at hun har forstått så neste kurs vi skal gå på blir på våren. Har litt lyst til å prøve meg på Agility jeg....

Etter Hjølmoturen i sommer, har vi tatt livet med ro i regnværet. Eller rettere sagt jeg har tatt livet med ro, for i regnvær trenger jeg ikke å være ute. Slapper da helst av inne. Matmoren min har prøvd å få meg med på løpetur, for hun løper hele tiden, men nei det gidder jeg ikke. Hadde damen kunne holde en høy speed over en lenger tid, jo da kanskje jeg hadde vært med en tur, men ikke ellers. Da cooler jeg den heller. Vi kommer sterkere tilbake med hendelser i mitt liv, bare ting roer seg litt i hverdagen.

Sommerferie på Hjølmo 2009

Nå har sommerferien begynt og det førtst menneskene mine ville gjøre i år var å gå i fjellet. 4 Dager på Hardangervidda skulle vi være, hvor været er ustabilt og skifter på 5 øringen, og hit skulle de ha med meg. Jeg er riktignok en skikkelig tøffing, men regn....nei DET liker jeg ikke. Vel uansett bilen ble pakket og den 14.7 kl 06.30 begynte vi å kjøre mot Hjølmo. Det var en lang biltur på ca 5 timer, men endelig kom vi frem.

Her har vi kommet frem til Hjølmo. Bilen er parkert og vi skal nå gå ca 2,5 time inn til Hedlo, hvorav den første biten bare gikk oppover. Som av bilde, så kan det sees at jeg faktisk også måtte være med på å bære mitt eget pikk pakk:-(. Dette var en slitsom tur, varmt var det også. Vi hadde noen pauser underveis og endelig kom vi da frem.

Her er gutta klare for tur! Bak oss er det en kjempe foss med veeeldig kaldt vann. Selv om ikke det er noen bilder av det, så kan jeg fortelle at jeg har faktisk vasset ut i dette vannet.

Slik ser myggestikk ut på en Whippet! På Hardangervidda er det mygg og det fikk jeg så absolutt merke.

En sliten hund etter mange timer i fjellet. Da er det godt å kunne legge seg i en varm og god seng.

Her har Esben satt seg til å fiske igjen. Håpet var at vi skulle få fisk slik at vi kunne spise den til lunsj. Men fisk eller ikke, uansett så er det en koselig beskjeftigelse å gjøre når en er på tur på Hardangervidda.

Mens guttene fisker, rusler jeg litt rundt og gresser. Det skal nevnes at det er mye mygg her, og spesielt nede ved vannkanten.

Nå måtte jeg bare ha meg en liten hvil. Vi har akkurat kommet ned fra den toppen som vises helt til høyre i bildet. Det to oss ca 3,5 time å gå opp dit. Vi fulgte ingen sti og terrenget bestod av mye vegetasjon. I og med at jeg ikke har for mye pels på kroppen, prøvde jeg etter beste evne å hoppe over de tetteste krattene. Der det var helt ufremkommelig bar matmor meg:-)

Nå har vi kommet hjem og jeg er sliten. Trenger nok og sove noen dager for å komme meg etter min først fjellvandring på Hardangervidda

Her er jeg på utstilling i Sandefjord. Der var det mange andre hunder! Jeg hadde jo aldri vært med på noe slikt tidligere og heller ikke matmor. Det var egentlig ikke meningen at matmor skulle handle meg, men hun som skulle gjort det måtte handle to andre hunder. Derfor ble det oss som ble hevet ut i ringen for så og prøve å vise meg frem best mulig ovenfor dommeren. Det gikk bra til å være først gang. Vi fikk 2.plass og dommeren beskrev meg som helt perfekt! Vi hadde vist fått 1.plassen dersom matmor hadde hatt mer erfaring med hadling. Det har dessverre blitt bare denne utstillingen. I hverfall beklager matmor dette. Det har vist noe med tid og gjøre. Hun trener så mye, hver dag og da blir det ikke særlig mye tid igjen foruten den 1 1/2 - 2 timers turen vi har hver ettermiddag før hun drar og trener. Hører hun driver og snakker om at vi kanskje skal prøve oss litt mer til høsten. Kanskje det har blitt flere timer i døgnet?

Her er jeg med min gode venn Timmi fra Tjøme. Vi har et treff på beite hvor vi kan springe og springe helt til vi ikke orker mer. Timmi traff jeg første gang ved Fyn, da var jeg bare en liten gutt. Jeg og menneskene mine, hadde vært og gått tur der, da vi på vei hjem ser en dame komme med Timmi. Menneskene stoppet bilen og fortalte at de også hadde en Whippet i bilen. Damen ble så glad og spurte om ikke vi gutta kunne treffes. Og sånn ble det vennskapet til. Timmi synes jeg kan være litt irriterende til tider, men han er snill og tolmodig med meg inntill et vist punkt. Når det er akkurat passe for mye for han, murrer han litt nede i magen. Akkurat nok til at jeg skjønner..ups hit og ikke lenger. Men vi Hunder glemmer jo så fort:-)

Timmi er noen måneder eldre enn meg, men han er fortsatt raskere:-( Dette markerer han veldig når han ser seg lei av at jeg blir for leken.

Etter et treff på Tjøme, er jeg ganske så sliten. Da er det godt å komme hjem til buret sitt for så og bare forsvinne langt inn i dynen og ta seg en god lur.

Her er jeg som liten pjokk. Jeg hadde en bror som var helt lik meg, eneste forskjellen var den lille flekken du ser bak på hoften midt i det hvite. Husker at min matmor en stund lurte på når jeg skulle bli seende ut som en whippet. Altså at bena og snuten skulle bli litt lenger:-) Tenker hun alikevel var glad for at bena mine ikke var lenger når jeg kom i hus, for selv med korte ben var jeg ganske så spretten. Hvordan skulle jeg eller få tak i alt det "gode" som stod på kjøkkenbenken og på bordet? Mine 3 mennesker måtte spise på skifte i begynnelsen. Ganske artig egentlig, her kommer lille meg, hopp og sprett og tjo og hei og ops så stod jeg på benken eller bordet. Men matmor er litt kjapp, hun trener karate og er kjapp i refleksene for før jeg viste ordet av det så stod jeg på gulvet igjen.Hmmm...:-/ Når man er liten er det jo veldig spennende og se hva som befinner og som er gjemt utenfor rekkevidde. Det forstår vel alle. Mye rart å kjenne på også. Jeg har tastet briller (flere par faktisk), dekoderkort og mobiltelefoner. De ble litt sinte på meg, men herregud så nydelig som jeg var så var det ikke særlig til refs de klarte å gi meg, hihi. De første 14 dagene jeg bodde hos mine 3 mennesker så hadde matfar Terje tatt seg fri fra jobben for at lille jeg ikke skulle være alene. Vi ruslet litt korte turer og koste oss, men jeg var veldig redd for trafikken. Det var mye bråk. Terje ble veldig lei seg når han så hvor redd jeg ble. Men etter mye trening og tilvenning gikk det bedre etter hvert. Etter 14 dager var han faktisk veldig sliten og glad for at vi skulle begynne og jobbe. Jeg ble med han på kontoret i de kommende ukene, men det var ikke lett å passe på en liten ertelysten krabat som syntes det var grusomt kjedelig å skulle være snill gutt. Hadde ikke lyst til det jeg, jeg hadde lyst til å være litt rampete. Jeg gjorde så pass mange rampestreker at til slutt måtte de finne et annet alternativ til meg. Og heldige meg fikk så lov til å komme til mine "besteforeldre". Så der har jeg nå vært og er der fortsatt hver dag fra mandag - fredag mens mine mennesker er på skole og jobb. Mandagene må jeg riktignok være et par timer i buret før jeg blir hentet, mens eller blir jeg kjørt til dem på morningen og hentet på ettermiddagen. Jeg er bare superheldig! "Besteforeldrene" mine har en katt "Stripa", hun er itt sur. Liker ikke helt at jeg hopper opp i sengen når hun ligger der. Hun skjønner jo ikke noe, når jeg hopper litt rundt oppi der og lager litt lyder, bare for morro, så freser hun og går sin vei. Nei, katter er rare dyr.