lørdag 19. desember 2009

RESYMÈ FRA SOMMER TIL NÅ


Nå er det lenge siden vi har blooget på denne siden. Etter sommerferien har tiden gått opp røyk. Skulle nesten tro at jeg ikke eksisterte lenger, men jo da jeg er her fortsatt:-)
Etter fjellturen tilbrakte jeg resten av ferien hjemme. Matmor hadde lagt opp til en aktiv løpe ferie, hvor hun og jeg skulle ha en "kjernetid". Jo da de første gangene var det jo artig, men etterhvert ble det gørr kjedelig! Jeg gadd fort ikke å løpe med henne, hun løper for sakte. Å løpe det betyr max fart fra start til stopp. Så det endte med at jeg slapp å være med og hun tok heller naboens hund med på tur:-).
Jeg fikk mine løpeturer alikevel, vi var ofte ute på Tjøme i sommer hvor jag fikk leke med min gode venn Timmi. Og da storkoser vi oss der vi springer over store sletter, mens mine og Kitty rusler sammen og prater og koser seg.

Ellers har vi stort sett gjennom hele året hatt vår søndagstur i Larvik's store skoger. Å få løpe fritt rundt i skogen i mange timer er en Whippet gutt som meg verdig. Jeg har vært vandt til å være mye ute i skogen siden jeg var liten gutt. Jeg bar blitt flinkere til ikke å ta så lange turer alene nå som jeg har blitt eldre og vet at mine synes dette er mer beroligende. Men alikevel hender det at jeg bare må sette inn spurt giret og da kommer jeg ganske fort langt unna dem, men slapp av jeg kommer alltid tilbake



Vi møter ikke så mange mennesker eller hunder når vi er ute å går i skogen, men det hender jo. Mennesker er jeg ikke så interesert i hilse på, men hunder det er jo max. Alikevel så springer jeg ikke rett bort til dem for jeg har erfart at ikke alle er så hyggelige å hilse på. Noen er så grinete og knurrer og bjeffer og da bare går jeg forbi. Orker rett og slett ikke bråk, jeg!

En annen ting som er så fint med å være ute i skogen er at det alltid er friskt vann å få, men da må Terje hjelpe meg. Jeg er ikke så glad i å bli våt på labbene.


Ellers har jeg vært på hundekurs i høst. Det ble en guffen og kald opplevelse. Skjønner ikke helt hva jeg hadde der å gjøre, men Mona mente at jeg måtte bli litt flinkere til å høre? Uansett 10 kurskvelder hvor av mins 7 av dem bestod av regn var ikke særlig morsomt. Jeg beviste at jo jeg kan høre for kurslederen gav seg ende over når en Whippet villig la seg ned på gresset i øsende regnvær. Det hadde han aldri trodd at jeg kom til å gjøre. Jeg er spesiell og jeg vet det:-) Det er litt gøy å gå på kurs da, må innrømme det, men ikke på høsten! Det tror jeg også at hun har forstått så neste kurs vi skal gå på blir på våren. Har litt lyst til å prøve meg på Agility jeg....



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar